DWR (nei, ikke DDR ;-)

Først må jeg si at det er meget inspirerende å lese og noen ganger respondere, på andre sine blogger, like moro som å skrive egne, kanskje morsommere…..

Så til det jeg hadde tenkt å skrive om, Developmental work research (DWR). Erstad og Hauge (2011) beskriver Engestrøm (2007) sin bruk av metoden. De sier at DWR bygger på at deltakerne må: beskrive praksis på egen arbeidsplass, arbeide med modeller og visjoner som åpner for analyser av praksisene i et teoretisk perspektiv og utvikler ideer og redskap som bidrar til å endre praksis. (Erstad og Hauge (red.), 2011, s. 38) Da jeg leste om dette, tenke jeg at det langt på vei minner om aksjonsforskning slik blant annet Tom Tiller beskriver.  Erstad og Hauge sier også at ”DWR – metodikken har flere likhetstrekk med tradisjonelle modeller for organisasjonsanalyse, erfaringslæring og utviklingsarbeid i skolen” (Erstad og Hauge (red.), 2011, s. 39) De nevner ikke her aksjonsforskning spesielt. Slik jeg oppfatter det er det svært nyttig både i DWR og aksjonsforskning å samarbeid med eksterne kompetanse miljø.  Det vil etter mitt syn være en styrke for å få gjennomført metodene.

Fig 2.2 Andre generasjons aktivitetsteoretiske modell (Engestrøm 1987) (Erstad og Hauge (red.), 2011, s. 34)

DWR er en utviklingsstrategi plassert i et aktivitetsteoretisk perspektiv, er det derfor denne metoden er spesielt godt egnet i forhold til innføring av IKT?  Erstad og Hauge sier at metoden ”har vist seg å være et robust redskap for å forstå komplekse arbeidssituasjoner og det nære samspillet mellom mål og resultater i et utviklingsarbeid og de medierende redskapene(artefaktene) for denne utviklingen” (Erstad og Hauge (red.), 2011, s. 39)

Det er få som betviler nødvendigheten av innføring av IKT i skolen, men det er ulike oppfatninger av omfang og hvordan.  Da får valg av utviklingsstrategi eller metode for endring og utvikling, stor betydning. Min erfaring ar at forankringen av strategi eller metode, er svært viktig. For noen år siden skulle vi innfør aksjonslæring som metode i et utviklingsarbeid på min skole. Fordi metodevalget ikke var godt nok forankret i lærerpersonalet, fikk vi det ikke til å fungere godt og resultatet ble deretter.

Som jeg tidiger har nevnt fikk jeg assosiasjoner til aksjonsforskning da jeg leste om DWR. Fikk det samme flere ganger, da jeg videre leste om ekspansiv læring, der Erstad og Hauge viser til Engestrøm og Sannino (2010). Det forundrer meg derfor at Erstad og Hauge synes å være så negative/skeptiske til aksjonsforskning. De beskriver en tradisjon for å bruke aksjonsforskning i skolesammenheng og så konkluderer de med følgende: ”De meget problematiske sidene ved slik virksomhet har skapt en mistro til å bruke aksjonsforskning som metodikk” (Erstad og Hauge (red.), 2011, s. 53) Jeg tror ikke jeg har forstått hva som er de meget problematiske sidene ved aksjonsforskningen, kan noen hjelpe meg?

Kilde:

Erstad og Hauge (red.). (2011). Skoleutvikling og digitale medier - kompleksitet, mangfold og ekspansiv læring. Oslo: Gyldendal akademisk.

Bildet viser Fig 2.2 Andre generasjons aktivitetsteoretiske modell (Engestrøm 1987) (Erstad og Hauge (red.), 2011, s. 34)