Her kommer altså fortsettelsen som jeg bebudet i forrige blogg. De elevene jeg prøvde EtherPad sammen med, er de av
elevene på min skole som har mest erfaring med digitale verktøy i skoletida.
Det er aktive brukere av LMS, i sommerferien i år brukte de bloggverktøyet i It`s learning til å dele ferieopplevelser med hverandre og
lærerne på trinnet, de skrev innlegg og la ut bilder. Da de prøvde EtherPad første gang ble elevene svært opptatt av chatte-funksjonen i verktøyet, den ble flittig brukt og
ble nok preger av kommentarer som kult, gøy, osv. Det ga oss likevel
anledning til å snakke om hvordan de kan bruke chatte-funksjonen til å drøfte
det faglige, det de skal skrive om sammen. Jeg ser denne chatten som en meta-funksjon
i verktøyet, og den kan brukes som et virkemiddel slik at elevene får trent på meta-perspektivet. Det er etter mitt syn vesentlig i opplæringen.
Å sette arbeidet vårt i et meta-perspektiv, er noe vi ledere og lærere også må gjøre jevnlig. Jeg hørte dette nylig omtalt som ”å sette seg
på et glass tak og se ned på seg selv”. Her vil jeg vise til en tidligere blogg,
der jeg blant annet var inne på en Reflekterende
kultur, å skape en slik kultur er et lederansvar.
Kjell Atle Halvorsen har et avsnitt i artikkelen ”IKT og
skolen – en skisse til aktivitetsteoretisk analyse” som handler om digital
kompetanse vs ferdigheter i bruk av digitale verktøy. Han peker på at det har
vært en endring i fokus. Fra Stortingsmelding 30 Kultur for læring, der digital
kompetanse blir framhevet som mye mer enn å kunne bruke digitale verktøy, til
LK2006 der bruk av digitale verktøy er innført som en grunnleggende ferdighet
på lik linje med lesing, skriving muntlige ferdigheter og regning. Noen mener det er en redusering av betydningen av digital kompetanse og noen mener det er en statusheving for digitale ferdigheter. Jeg har tenkt på dette i lys av min
lille utprøving av EtherPad, og tenker at å beherske digitale verktøy, er en
forutsetning på veien mot digital kompetanse slik det beskrives i nevnte
stortingsmelding:
Digital kompetanse er summen av
enkle IKT-ferdigheter, som det å lese, skrive og regne, og mer avanserte ferdigheter
som sikrer en kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy og medier.
IKT-ferdigheter omfatter det å ta i bruk programvare, søke, lokalisere, omforme
og kontrollere informasjon fra ulike digitale kilder, mens den kritiske og
kreative evnen også fordrer evnen til evaluering, kilde kritikk, fortolkning og
analyse av digitale sjangrer og medieformer. Totalt sett kan digital kompetanse
dermed betraktes som en meget sammensatt kompetanse. (Halvorsen, 2007, s. 5) (St.meld.
nr.30 Kultur for læring, 2003-2004)
”De reglene som
ligger til grunn for skolens praksis, må endres slik at skolen som institusjon
og lærerne som dens utøvere tvinges til å forholde seg til en ny
teknologivirkelighet ” (Halvorsen, 2007, s. 8) Det store spørsmålet
er igjen, hvordan ”tvinger” vi lærerne til dette? Å tvinge i denne sammenheng, er vel det samme
som å lede?
"Skolen trenger kompetente og tydelige skoleledere med positive holdninger for å kunne utvikle en lærende organisasjon..." ( St.meld 19 Tid til læring 2009-2010) "Føyelige ledere overlater i for stor grad ansvaret for opplæringen og er tilbakeholdne med å gå i dialog om hvordan opplæringen bør gjennomføres og forbedres..." (St.meld. nr. 30 Kultur for læring 2003-2004) Begge disse meldingene forteller hva som forventes av skolelederne, vi skal være tydelige med positive holdninger og ikke overlate det som skjer i klasserommet til lærerne alene. Jeg tror det siste ofte er realiteten innenfor IKT feltet og en av årsakene til at utviklingen går sakte. Jeg vil igjen trekke fram TPCK-modellen, som påpeker at både, teknologikunnskap,
pedagogisk kunnskap og fagkunnskap er nødvendige bestanddeler
ved innføringen av IKT i skolen, både ledere og lærere må inneha denne kompetansen.
Flere av mine medstudenter har også vært inne på at utviklingen går sakte i sine blogger, Nils Petter reflekterer blant annet rundt det ”å skynde seg sakte”. Jeg tenker vi må huske at å beherske digitale verktøy for mange lærerne er grensesprengende sammenlignet
med andre grunnleggende ferdigheter. Vi erfarer nå som praksisskole at dette er i endring, en nye generasjonen lærere er på vei inn i skolen. De tradisjonelle grunnleggende ferdigheter sitter i ryggmargen på de fleste av
oss, og er resultat av en flere hundreårig tradisjon, mens IKT er ”helt nytt” sett i historiens lys. Derfor
må vi akseptere at det tar tid, eller vi må som ledere være villige til å prioritere
tid til dette arbeidet. De gode eksempler, eller vindmølle prosjektene, må fram
i lyset. Vi kan modellere for de voksne på samme måte som jeg og læreren på 6. trinn
gjorde overfor elevene.Vi kan bruke digitalt kompetente lærere som går direkte
inn i andre læreres klasserom, og underviser elevene sammen med pedagogene som skal ”læres opp”. ( TPACK?)
Digitale Magnhild sin blogg fra 7.november forteller godt om hvordan de på hennes skole driver kompetanseutvikling på feltet, den anbefales.
Carl Fredrik Dons skriver om ledelsesteorier i en ”digital
tid” og trekker fram det transformative og det distribuerte perspektivet på
ledelse. Han sier at det transformative perspektivet er nært knyttet til
lederadferd: ”det innebærer at organisasjonen transformeres med utgangspunkt i
en verdiorientering som fører til at den som leder og de som blir ledet,
påvirker hverandre når det gjelder motivasjon og moralsk handling. (Bass, 1995;
Leithwood et. al., 1990,1996)” (Dons, 2009, s. 90) Ledelsen blir både
gjennom ord og handling oversettere av de krav og forventninger som ligger
i LK2006 med tilhørende Stortingsmeldinger. Når det gjelder distribuert ledelse sier Dons blant annet følgende: ” I
et slikt perspektiv er poenget å se på ledelse som aktivitet og samhandling.
Ledelse forstås her som en praksis som skapes i relasjonene mellom aktører,
omgivelser og teknologi” (Dons, 2009, s. 91).
Jeg
blir som Ole Brum når jeg leser dette, og sier ”Ja takk begge deler”. Dons konkluderer slik:
Der den digitale utviklingen
berører grunnleggende verdier knyttet til dannelse, demokrati og literacy, kan
vi forstå ledelse i et transformativt perspektiv. Samtidig ser det ut til at
variasjonsrikdom når det gjelder digitale ferdigheter utløser en rekke
ledelsesoppgaver som best kan forstås i et distribuert perspektiv. (Dons,
2009, s. 92)
Litteratur:
Dons, C. F. (2009). På veg
mot digital kompetanse? Forsåelse av skoleledelse i en "digital tid".
I E. J. Roy Asle Andreassen, Skoleledelse Betingelser for læring og ledelse
i skolen (ss. 83-93). Trondheim: Tapir akademisk.
Halvorsen, K. A.
(2007). IKT og skolen - en skisse til aktivitetsteoretiask analyse. I
Haugaløkken, & Hoel, Gjennom ordene (ss. 1-18). Trondheim: Program
for lærerutdanning, NTNU.
St.meld. 19 Tid
til læring -oppfølging av Tidsbruksutvalgets rapport. (2009-2010).
Hentet januar 28, 2011 fra Regjeringen.no: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2009-2010/Meld-St-19-20092010.html?id=608020
St.meld. nr.30
Kultur for læring. (2003-2004). Hentet
februar 8, 2011 fra Regjeringen.no:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/20032004/stmeld-nr-030-2003-2004-.html?id=404433