Tale er gull

Når jeg først er i gang, her kommer en blogg til, kanskje litt på siden, men jeg tenker at temaet er relevant.

Mandag 26. september hørte jeg et intervju på Dagsnytt 18, med Sylfest Lomheim som nå kommer med boka ”Tale er gull”. Lomheim er bekymret for det talte språket sine vilkår i den digitale tid, der vi tekster, twitrer, osv.  Han framhever det muntlige språket som den viktigste og sterkeste kommunikasjonsformen mellom mennesker. Programleder Anne Grossvold påpeker at Lomheims påstand støttes av Sherry Turtle (amerikansk forsker) som sier ”enhver endring av kommunikasjonsteknologien endrer også mennesker” Lomheim sier at ”vi risikerer at til slutt er det teknologien som styrer samværet mellom oss” Er dette bekymringsfullt, eller setter Lomheim opp vindskjerm i stedet for å bygge vindmøller?

Jeg tenker på den diskusjon som var framme i studiesamlingen på Dragvoll 12.-14. september. Der snakket vi om at nye teknologi, bruk av PC og internettet fører til utfordringer med tanke på juks og kopiering av andres arbeid. Dette fører igjen til økt behov for muntlighet i dokumentasjons og vurderingsarbeidet.  Det tenker jeg vil glede Lomheim, eller?

Til slutt, hvis vi ser Lomheim sin bekymring opp mot farten på implementering av IKT i skolen, er det kanskje ikke så stor grunn til bekymring.  Kan vi se skolen som en motpol som i stor grad ivaretar omfanget av ”det talte ord”?

DWR (nei, ikke DDR ;-)

Først må jeg si at det er meget inspirerende å lese og noen ganger respondere, på andre sine blogger, like moro som å skrive egne, kanskje morsommere…..

Så til det jeg hadde tenkt å skrive om, Developmental work research (DWR). Erstad og Hauge (2011) beskriver Engestrøm (2007) sin bruk av metoden. De sier at DWR bygger på at deltakerne må: beskrive praksis på egen arbeidsplass, arbeide med modeller og visjoner som åpner for analyser av praksisene i et teoretisk perspektiv og utvikler ideer og redskap som bidrar til å endre praksis. (Erstad og Hauge (red.), 2011, s. 38) Da jeg leste om dette, tenke jeg at det langt på vei minner om aksjonsforskning slik blant annet Tom Tiller beskriver.  Erstad og Hauge sier også at ”DWR – metodikken har flere likhetstrekk med tradisjonelle modeller for organisasjonsanalyse, erfaringslæring og utviklingsarbeid i skolen” (Erstad og Hauge (red.), 2011, s. 39) De nevner ikke her aksjonsforskning spesielt. Slik jeg oppfatter det er det svært nyttig både i DWR og aksjonsforskning å samarbeid med eksterne kompetanse miljø.  Det vil etter mitt syn være en styrke for å få gjennomført metodene.

Fig 2.2 Andre generasjons aktivitetsteoretiske modell (Engestrøm 1987) (Erstad og Hauge (red.), 2011, s. 34)

DWR er en utviklingsstrategi plassert i et aktivitetsteoretisk perspektiv, er det derfor denne metoden er spesielt godt egnet i forhold til innføring av IKT?  Erstad og Hauge sier at metoden ”har vist seg å være et robust redskap for å forstå komplekse arbeidssituasjoner og det nære samspillet mellom mål og resultater i et utviklingsarbeid og de medierende redskapene(artefaktene) for denne utviklingen” (Erstad og Hauge (red.), 2011, s. 39)

Det er få som betviler nødvendigheten av innføring av IKT i skolen, men det er ulike oppfatninger av omfang og hvordan.  Da får valg av utviklingsstrategi eller metode for endring og utvikling, stor betydning. Min erfaring ar at forankringen av strategi eller metode, er svært viktig. For noen år siden skulle vi innfør aksjonslæring som metode i et utviklingsarbeid på min skole. Fordi metodevalget ikke var godt nok forankret i lærerpersonalet, fikk vi det ikke til å fungere godt og resultatet ble deretter.

Som jeg tidiger har nevnt fikk jeg assosiasjoner til aksjonsforskning da jeg leste om DWR. Fikk det samme flere ganger, da jeg videre leste om ekspansiv læring, der Erstad og Hauge viser til Engestrøm og Sannino (2010). Det forundrer meg derfor at Erstad og Hauge synes å være så negative/skeptiske til aksjonsforskning. De beskriver en tradisjon for å bruke aksjonsforskning i skolesammenheng og så konkluderer de med følgende: ”De meget problematiske sidene ved slik virksomhet har skapt en mistro til å bruke aksjonsforskning som metodikk” (Erstad og Hauge (red.), 2011, s. 53) Jeg tror ikke jeg har forstått hva som er de meget problematiske sidene ved aksjonsforskningen, kan noen hjelpe meg?

Kilde:

Erstad og Hauge (red.). (2011). Skoleutvikling og digitale medier - kompleksitet, mangfold og ekspansiv læring. Oslo: Gyldendal akademisk.

Bildet viser Fig 2.2 Andre generasjons aktivitetsteoretiske modell (Engestrøm 1987) (Erstad og Hauge (red.), 2011, s. 34)

AVLYST

I uke 38 gjennomfører alle landets 5. klassinger nasjonalprøve i engelsk. På min skole startet vi opp i går, det ble mye kluss, det gikk svært tregt å logge seg på, laste ned bilder, systemet låste seg, osv.  Vi fikk fort konstatert at problemet ikke lå hos oss, men hos Udir.  I dag ble det verre og vi fikk vi beskjed om at årets prøver var avlyst pga. tekniske problemer.

Med LK06 fikk vi stor frihet, vi har fått et økt profesjonelt ansvar både for lærestoff og hvordan elevene når kompetansemålene. Samtidig fikk myndighetene stort behov for å kontrollere at vi når målene. Nasjonale prøver er ledd i dette kontrollregimet. 

I dag har jeg lest om Skoleledelse i digitale omgivelser av Trond Eiliv Hauge, han sier ”De digitale teknologier er gjennomtenkte designer for menneskelig handling og oppgaveløsning.” (Hauge 2011, s. 69) Han sier også at vi har ”store utfordringer når det gjelder å endre individuelle oppgavetradisjoner og vurderingsformer i skolen. ” (Hauge 2011,s.71)

Jeg tenker at når det blir full kræsj med de elektroniske nasjonale prøvene, så kan det være fordi vi bruker ny teknologi på en gammel prøveform.  Alle 5. klassinger i landet sitter så og si samtidig og gjennomfører prøven, er det redselen for juks som ligger til grunn? Gjennomføringsmåten, (hvis vi ser bort fra teknologien) ligner faretruende på nasjonale prøver jeg hadde som elev tidlig på 70-tallet.  

Er det prøveformen som ikke er tilpasset teknologien, eller motsatt?

Kilde

Ola Erstad og Trond Eiliv Hauge (red). (2011). Skoleutvikling og digitale medier - kompleksitet, mangfold og ekspansiv læring. Oslo: Gyldendal akademisk.

I gang

Nå er vi i gang. Gleder meg til gode blogger om skoleledelse og IKT