torsdag 27. oktober 2011

Ledelse og sånt.......


Nils Ole Nilsen og Engelien, Johannessen og Nore skriver om TPCK- modellen som er utviklet av Mishra og Koehler (2006), oversatt til norsk blir TPCK,  "Fagdidaktisk teknologi – kompetanse" (Nilsen, 2010 s. 110)

|

TPCK-modellen viser til at både, teknologikunnskap, pedagogisk kunnskap og fagkunnskap er nødvendige bestanddeler ved innføringen av IKT i skolen. I skjæringspunktet mellom de ulike kompetansene, finner vi TPACK som er ”Total PacKage "(Engelien, Johannesen, & Nore, 2011, s. 214) Modellen brukes for å synliggjøre den brede kompetansen, spesielt ledere som er ansvarlig for innføringen av IKT, bør ha. Vi kan se på TPACK- modellen som redskap for å forstå og utvikle forholdet mellom fag, pedagogikk og teknologi. Den nevnte litteraturen nevner også Melissa Piersons studie fra 2000, som viser at lærere som lykkes med å integrere teknologi i undervisningen, operasjonaliserte kunnskap fra tre baser, fag, pedagogikk og teknologi. (Engelien, Johannesen, & Nore, 2011, s. 214)
Nils Ole Nilsen viser til at også Kommunenes Sentralforbund (KS) bruker modellen. Han sier: ”TPACK modellen er brukt av KS for å synliggjøre den komplekse kompetanse  som lærere og skoleledere trenger å utvikle” (min understreking) (Nilsen, 2010, s. 110)

Engelien, Johannessen og Nore er opptatt av skolens samlede TPACK og skriver om betydningen av kollektive læringskulturer. De skriver blant annet: 

Lærere og skoleledere opplever mange, raske og skiftende krav til kompetanse, der nettopp IKT framstår som den mest dynamiske av alle. Det er derfor behov for å etablere kollektive læringskulturer som trekker veksler på den samlede kunnskapen i skolens omgivelser og ikke bare på enkeltlæreres individuelle fagdidaktiske IKT-kompetanse. (Argyris og Schön 1978, Senge 2000, 2006) Det blir ledelsen ansvar å tilrettelegge for slike kulturer.” (Engelien, Johannesen, & Nore, 2011, s. 224)

Jeg tenker at å tilrettelegge for dobbelkretslæring framfor enkelkretslæring, (Argyris og Schön 1978) er en utfordring som gjelder alle skolens utviklingsoppgaver, IKT, læreplanutvikling, vurdering, teamarbeid osv. Med TPACK-modellen og kollektive læringskultuerer i bakhodet, kom jeg til å tenke på de fire R`er, som vi ble kjent med gjennom Nils Gjermund Næss, forrige studieår. Næss snakket om utvikling av en Raus, Robust, Redelig og Reflekterende kultur. (Karseth, B. m.fl. (2004) (Næss, 2011)
  
I en raus kultur verdsettes mangfoldet, det er flere veier til Rom og det er lov og eksperimentere. Sett i IKT perspektivet kan det bety, at det er akseptabelt med ulik tempo, men "alle skal med", som Jens ville sagt. I en robust kultur er det lov å feile, sette spørsmålstegn ved vedtatte sannheter og motstand håndteres positivt. ”Istedenfor å fordele skyld, settes søkelyset på hvordan man kan lære av feil.” (Næss, 2011) Når det gjelder innføringen av IKT, har vi kanskje ikke diskutert barrierene grundig nok. Mange vindmøller er bygget, men kanskje har mange også fått ”være i fred” bak vindskjermene? I en redelig kultur følges de etiske og demokratiske spillereglene, spesielt med tanke på internettet og sosiale medier må vi  kontinuerlig ha dette perspektivet i søkelyset. I en reflekterende kultur foregår refleksjon over egen praksis sammen med andre, det har avgjørende betydning med tanke på de kollektive læringsprosesser Engelien, Johannesen og Nore er opptatt av. Det handler om å vise fram ”vindmølleprosjektene” men også åpent og fordomsfritt reflektere over det vi ikke mestrer like godt. Jeg tenker at da synliggjør vi skolens samlede TPACK. På kurs i skolevandring i dag, siterte kursholder Torill Scharning Lund, Knut Roald som sier at "overgangen fra erfaringsdeling til kunnskap, innsikt og ny handling er utfordrende", så sant som det er sagt. Jeg har i en tidligere blogg vært inne på DWR og aksjonslæring, og mener det kan være metoder for å møte denne utfordringen. (Erstad og Hauge, 2011, s.38) 


Jeg har opplevd det som nyttig å reflektere over de fire R`er i samband med lederskap og IKT. Helt til slutt vil jeg trekke fram et bilde fra Nils Gjermund Ness, her kommer mangfoldet og kompleksiteten i ledelsens utfordringer godt fram.  

”Framtida banker hardt på”


Litteratur:

Engelien, K., Johannesen, M., & Nore, H. (2011). Læringslandskap i endring - en utfordring for skoleutvikling. I O. Erstad, & T. E. Hauge (red.), Skoleutvikling og digitale medier - kompleksitet, mangfold og ekspansiv læring. (ss. 211-226). Oslo: Gyldendal akademisk.
Erstad og Hauge (red.). (2011). Skoleutvikling og digitale medier - kompleksitet, mangfold og ekspansiv læring. Oslo: Gyldendal akademisk.
Halvorsen, K. A. (2009). IKT i skolen. Ny teknologi - nye lederutfordringer. I E. j. Roy Asle Andreassen, Skoleledelse Betingelser for læring og ledelse i skolen (ss. 71-81). Trondheim : Tapir akademisk.
Nilsen, N. O. (2010). Rektors ledelseskompetanse - hva skal til for å utvikle en digital kompetent skole? I R. A. Andreassen, E. J. Irgens, & E. M. Skaalvik (red.), Kompetent skoeledelse (ss. 107-121). Trondheim: Tapir akademisk forlag.

fredag 21. oktober 2011

Skal vi blokkere Facebook i skolehverdagen?

I Trondheim kommune bruker vil læringsplattformen I`ts learning. Der et det opprettet en pedagogisk IKT debatt, alle lærere i kommunen er invitert til å starte og delta i slike debatter. I begynnelsen av juni i år (antakelig litt uheldig tidspunkt, rett før ferien) ble følgende lagt ut av systemadministrator: 
Facebook i skolehverdagen. Flere har uttrykt, i ulike sammenhenger, behov for å stenge spesifikke nettsteder for elevene i Trondheim kommune. Trondheim kommune har et webfilter som skal automatisk blokkere de mest uønskede nettstedene, basert på kriterier som pornografisk innhold, nazisme, rasisme og lignende. Når det gjelder Facebook er dette fullt lovlig, men dette nettstedet kan være et forstyrrende element i undervisningen for mange lærere og elever. Rådmannen ønsker å innhente argumenter for og i mot å blokkere et slikt nettsted.
I slutten av september la jeg ut følgende svar: Min umiddelbare tanke ifht. problemstillingen, er at vi heller enn forbudslinja, må utnytte Facebook og andre Web 2.0 muligheter i undervisningen. Det er krevende, men etter mitt syn helt nødvendig med tanke på opplæringen i det 21.århundre. I situasjoner der vi vil begrense bruk av Facebook og andre sosiale medier, er det andre virkemidler enn forbud som bør tas i bruk. 

Sosiale medier er en del av barn og unges livsverden. Gjennom en uformell undersøkelse blant 7.trinns elevene på min skole, ble det tydeliggjort, de er aktive brukere av sosiale medier. Mange er også på Facebook, selv om de er under aldersgrensen på 13. år. ”Undersøkelsen” førte til samtale med noen av elevene, der vi var innom mange aspekter, bla. nettmobbing.  Flere hevder at Facebook ikke er ”verre” enn andre medier som ikke har aldersgrense, noen synes det er urettferdig at de ikke får lov, og foreldre signaliserer til lærere at de føler et press om å gi ungene lov selv om de er under aldersgrensen. Enten de er på Facebook eller ikke, så påvirker det livene deres. 
Det var interessant å høre den fantastiske trompetisten Tine Thing Helseth på ni-timen i dag. Hun sier noe slikt som at: ”det er en del av mitt liv å drive med sosiale medier, Youtube, blogg, Facebook og Twitter.” Hun er født i 1987 og er altså pr. definisjon ikke blant de ”digital natives” , (født etter 1990) (Tilset, 2006) men sosiale medier har stor plass i hennes liv. Min uformelle undersøkelse understreker også at det har like stor betydning for de som er atskillig yngre og absolutt blant ”de innfødte”.

Tilbake til spørsmålet, skal vi blokkere for Facebook? Jeg har allerede svart, nei. Spørsmålet er hvordan vi skal møte de utfordringene Facebook og andre sosiale medier fører med seg i skolehverdagen. Jeg er som oftest imot forbud, det trigger som regel bare elevens kreativitet i forhold til å omgå forbudet. Jeg synes jeg ser mange paralleller til Hoff og Halvorsen sin artikkel ”Mye står på spill”, der peker de på følgende strategi: ” Klare og omforente regler for spillingens omfang, tid og sted må utvikles i en dialog der alle stemmer blir hørt.” (Hoff & Halvorsen, 2011, s. 10) Dette tenker jeg også er et godt råd i samband med bruk av sosiale medier i skolehverdagen.
Først og fremst må Facebook og andre sosiale medier brukes til læring i skolen. (Facebook kan da ikke benyttes i barneskolen pga. aldersgrensen) Jeg synes jeg finner god argumentasjon, nærmest begrunnelsen for mitt nei på spørsmålet om å blokkere Facebook i teksten ” Nye kontekster for læring” (Hauge, Lund, & Vestøl, 2007). Der sies det blant annet om digitale nettverk: ”Å mestre slike kommunikasjonsformer inngår også i en samtids og framtidsrettet alfabetisme”, (Hauge, Lund, & Vestøl, 2007, s. 30)(literacy). De peker også på at det er skolen oppgave å utvikle brukskulturer i forhold til IKT. 

Til slutt vil jeg trekke fram dannelsesperspektivet som Leif Martin Hokstad var inne på i sin forelesning på NTNU 14. september i år. Hvis jeg husker rett, så sa han noe slikt som at dannelses perspektivet mangler ofte for mange unge i deres bruk av nettet. Jeg tenker at Facebook og andre sosiale medier kan brukes i utvikling av dannelsesdimensjonen for elevene, da kan Facebook rett og slett være et dannelsesprosjekt.


Kilder:
Hauge, Lund, & Vestøl. (2007). Nye kontekster for læring. I Hauge, Lund, & Vestøl, Undervisning i endring. IKT, aktivitet, design (ss. 25-32). Oslo: Abstrakt forlag.
Hoff, S., & Halvorsen, K. A. (2011). Mye står på spill - kan man lære noe av dataspill. 1-10.
It`s Learning, Trondheim kommune. (u.d.). Hentet 09 23, 2011 fra https://www.itslearning.com/Main.aspx?CourseID=8042
Tilset, H. D. (2006). Digital hverdag 2006, del 1 og 2 Om den digitale utvikling, noen konsekvenser og litt om hva det betyr for skolen. www.ntnu.no/multimedie . NTNU samfunnsforskning.


onsdag 12. oktober 2011

En rød tråd, eller?


Forrige blogg handlet om IKT og noen av de store spørsmål, der jeg blant annet trakk fram dette sitatet: ”Hvordan skal vi bruke teknologien slik at elevene utvikler den kompetanse de trenger for å leve gode liv i et samfunn som preges stadig sterkere av denne teknologien?” (min understrekning) (Halvorsen, 2009, s. 79) Jeg fortsetter i samme spor etter å ha lest Carl F. Dons sin artikkel ”Digital kompetanse som literacy?”  Dons viser til Andrew Staples (2003) og sier at ”Literacy er ifølge Staples noe mye mer enn alfabetisering, det er mulighet til deltakelse eller ”veien til frihet” som Paulo Freire utrykker det. ” (Dons, 2006, s. 61) Dette er store ord og jeg forstår Dons slik at han mener digital literacy har samme betydning, og han peker på at ”vår forståelse av digital kompetanse må knyttes til et bredt anlagt literacy-begrep” (Dons, 2006, s. 69)
Dons viser ved flere anledninger til Freire og sier at ”grunnleggende sett er altså literacy knyttet til menneskeverd, idet literacy nettopp handler om mulighet til å forstå, ytre seg og bli sett, hørt og besvart.” (Dons, 2006, s. 61) Jeg mener det er i dette perspektivet, vi i skolen må se alt arbeidet vårt. Han trekker fram lærerrollen, og peker spesielt på ”Teacher as design consultant  (Larson & Marsh 2005:73)" (Dons, 2006, s. 69), der læreren må bygge opp under elevens uttrykk (nye literacies) og samtidig  medvirke til elevenes læring ved å tilføre etablert kunnskap. Da tenker jeg at i vår digitale tid, får en faglig trygg lærer like stor betydning som tidligere. Myndighetene er vel på rett vei, også med dette perspektivet som bakgrunn, når det kreves økt faglig kompetanse for undervisning på mellom og ungdomstrinnet.  
Jeg lurer på om noe av tregheten blant en del lærere når det gjelder å ta ibruk IKT, har sammenheng med frykt for at den etablerte lærerrollen, den faglig sterke formidleren, blir skjøvet til side. Jeg forstår som sagt  Dons slik at han mener den tradisjonelle læreren er like viktig som før, men den tradisjonelle lærerrollen er ikke tilstrekkelig i vår hyperkomplekse tid. (Qvortrup, 2001)

Klarer ikke å dy meg, må bare avslutte med dette sitatet av Charles Darwin:  ” It is not the strongest of the species that survives, nor the most intelligent, but the most responsive to change” (Tilset, 2006)

Kilder:
Dons, C. F. (2006, 1). Digital kompetanse som literacy? Digital kompetanse, Nordic Journal of Digital Literacy , ss. 58-73.
Qvortrup, L. (2001). Informasjonasamfundet: Det hyperkomplekse samfund. I H. o. Brå, Nett@mfunn (ss. 74-93). Oslo: Universitetsforlaget.
Tilset, H. D. (2006). Digital hverdag 2006, del 1 og 2 Om den digitale utvikling, noen konsekvenser og litt om hva det betyr for skolen. www.ntnu.no/multimedie . NTNU samfunnsforskning.

tirsdag 4. oktober 2011

”21st. century skills”


Har nettopp lest kap. 6 av Kjell Atle Halvorsen i ”Skoleledelse- Betingelser for læring og ledelse i skolen” og vil trekke fram noen perspektiv derfra.  Kjell Atle Halvorsen viser til St. melding nr. 17 (2006-2007) Eit informasjonssamfunn for alle, der IKT beskrives ” som en forutsetning for en videreutvikling av et velferdssamfunn for alle (min understreking). (Halvorsen, 2009, s. 71) Dette er store ord og jeg oppfatter dem som ganske overveldende.  Tror ikke det er mange som i det daglige tenker over dette perspektivet. Betyr dette at videreutviklingen av velferdssamfunnet, står og faller på hvordan vi i skolen klarer å utvikle den digitale kompetansen hos elevene?  Ja, jeg tror det langt på vei er riktig. Skolen har en formidabel oppgave i å sørge for at det ikke utvikles digitale skiller mellom elvene, de som er innafor og de som er utafor. Jeg tenker at denne utfordringen går helt ned til individnivå, det handler ikke bare om skiller mellom kommuner, skoler og klasserom.
Kjell Atle Halvorsen stiller et meget vesentlig spørsmål, når han sier ” Hvordan skal vi bruke teknologien slik at elevene utvikler den kompetanse de trenger for å leve gode liv i et samfunn som preges stadig sterkere av denne teknologien?”  (Halvorsen, 2009, s. 79) Elevene skal leve gode liv i som ”digital natives” (Tilset, 2006) i et velferdssamfunn for alle.  Da er det en utfordring å utnytte det potesialet som ligger i den hverdagskompetansen elevene har.  Dons og Toldnes sier det slik ”Vi mottar elever som, i stedet for å mangle erfaringer som vi kan erstatte, kommer til skolen med mengder av erfaring. Erfaringer med digitale medier som vi i skolen ikke har beredskap for å utnytte i vår tilrettelegging for læring bygd på slike erfaringer” (Dons, 2009, s. 87)
Kjell Atle Halvorsen påpeker at ny undervisnings og læringspraksis må utvikles og spør, ”Hvordan kan skolen utvikle praksis som vektlegge”21st. century skills” (SITES 2006, 2008) som kommunikasjonsevne, kreativitet, egenproduksjon i motsetning til informasjonstilegnelse og reproduksjon?”  (Halvorsen, 2009, s. 72) Jeg tenker at felles refleksjon i kollegiet rundt læringssyn, blir vesentlig i denne sammenheng. I videopresentasjonen ”Læringsteorier, læring og IKT”, snakker May Britt Postholm om læringssyn. Hun viser blant annet hvordan ulike læringssyn på forskjellig vis kan støttes av IKT. Hennes betraktninger rundt det konstruktivistiske læringssyn/perspektiv, der motivasjon er knyttet til samarbeid og deltakelse i et praksisfelleskap, og der kunnskap konstrueres i sosiale sammenhenger, blir sentralt sett opp imot problemstillingen til Halvorsen. Å ta i bruk de mulighetene som ligger i Web 2.0, blir slik jeg ser det, helt avgjørende.
De tre sitatene jeg har uthevet, understreker ledelsesutfordringer vi står ovenfor, Halvorsen sier det også slik ”Det er skoleledernes ansvar at skolene integrerer den nye teknologien i sin virksomhet på en måte som utnytter dens potensial, og at elevene utvikler den kompetansen de trenger for framtida” (min understreking) (Halvorsen, 2009, s. 72)
Intet mer og intet mindre, sier jeg…                

Kilder:

Dons, C. F. (2009). På veg mot digital kompetanse? Forsåelse av skoleledelase i en "digital tid". I E. J. Roy Asle Andreassen, Skoleledelse Betingelser for læring og ledelse i skolen (ss. 83-93). Trondheim: Tapir akademisk.
Halvorsen, K. A. (2009). IKT i skolen. Ny teknologi - nye lederutfordringer. I E. j. Roy Asle Andreassen, Skoleledelse Betingelser for læring og ledelse i skolen (ss. 71-81). Trondheim : Tapir akademisk.
Postholm, M. B. (u.d.). Læringsteorier, læring og IKT. www.ntnu.no/multimedie . May Britt Postholm, PLU, NTNU.
Tilset, H. D. (2006). Digital hverdag 2006, del 1 og 2 Om den digitale utvikling, noen konsekvenser og litt om hva det betyr for skolen. www.ntnu.no/multimedie . NTNU samfunnsforskning.