Som det ”skjermtrollet” (Krumsvik (red.), 2007, s. 265) jeg er blitt, så jeg
fram til en søndagskveld med lesing av blogger, facebook
oppdateringer, lesing av nettaviser, spilling av Wordfeud (Scrabble på nett) og
til slutt den engelske dramaserien Downtown Abbey på NRK 1. Til min store
forskrekkelse oppdaget jeg at internettet var borte, hva skulle jeg gjøre? Etter
litt rekognosering fant jeg ut at det var ingenting jeg kunne gjøre,
abstinensfølelsen slo inn nærmest umiddelbart. Heldigvis har jeg mobil med 3G så jeg klarte
jo å få stilt noen av ”behovene”, og kvelden ble som planlagt avsluttet med Downtown
Abbey. Jeg slo meg til ro med at ”det bli nok likar i morra” når
jeg får kontakt med nettleverandøren. Men det ble det ikke, de måtte sende en
ny ruter og den kommer antakelig om 3-4 dager fikk jeg beskjed om. Som den katastrofe orienterte personen jeg er,
slo bekymringen for avsluttende blogging, kommentering og oppgave innlevering
inn. Det er jo ikke verdens undergang, og det gjelder å tenke alternativt, men
jeg skal innrømme at det har kostet konsentrasjon og energi. Dette skulle jeg gjerne vært foruten nå i avslutningsfasen av modul 7. Hele opplevelsen er for meg en
påminnelse av hvor sårbart det kan bli i vår digitale tid når teknikken svikter.
Juhu, i dag onsdag 23. oktober kl. 11.30 er internettet
kommet tilbake. Jeg betalte 300 kr. for ny ruter pr. ilpost, kobla opp og alt så
ut til å være i skjønneste orden, men den gang ei, det var feil på den nye
ruteren. Hadde nettleverandøren på tlf. og
for å gjøre en lang historie kort, nå funker det med gammel ruter og ny
strømkabel, slik har nå formiddagen gått.
Det funker som sagt nå, men jeg føler meg litt på lag med disse ;-)Kilde:http://www.facebook.com/photo.php?fbid=10150420500016405&set=a.10150402108916405.406242.108762101404&type=1&theater |
Disse siste månedene med blogging har vært en ny og positiv
opplevelse for meg. Jeg vil takke alle som har lest bloggen min, først og fremst
de som har kommentert, faglærer og studievenner. Jeg vil også takke
alle som har skrevet blogger som jeg har vært så heldig å få lese og kommentere.
Takk for at dere har delt erfaringer og refleksjoner. Jeg opplever at vi har
vært både ”heiagjeng” og faglige inspiratorer for hverandre. Som Ann Oline sa i
sin blogg om blogg som arbeidsform: ”….til sammen så lager vi et produkt større
enn de enkelte bestanddelene 1+1=3. Vinn –vinn spør du meg”, jeg er helt enig.
Det hadde jo vært artig om de positive erfaringene vi har
gjort oss kunne ført til varige endringer i eksamensformen på alle modulene i Masterstudiet
i skoleledelse ved NTNU, eller er det for radikalt?
Et siste sitat som er relevant med tanke på dette, men som først og fremst gjelder alt endringsarbeid vi som
skoleledere har ansvar for. “Change in education is easy to propose, hard to
implement, and extraordinarily difficult to sustain.” (A. Hargreaves & D. Fink i Sustainable leadership”
(2006) s. 1)
Det er
opp til oss!