Forrige blogg handlet om IKT og noen av de store spørsmål, der jeg blant annet trakk fram dette sitatet: ”Hvordan skal vi bruke teknologien slik
at elevene utvikler den kompetanse de trenger for å leve gode liv i et
samfunn som preges stadig sterkere av denne teknologien?” (min understrekning)
(Halvorsen, 2009, s. 79) Jeg fortsetter i samme
spor etter å ha lest Carl F. Dons sin artikkel ”Digital kompetanse som
literacy?” Dons viser til Andrew Staples
(2003) og sier at ”Literacy er ifølge Staples noe mye mer enn alfabetisering,
det er mulighet til deltakelse eller ”veien til frihet” som Paulo Freire
utrykker det. ” (Dons, 2006, s. 61) Dette er store ord og jeg forstår Dons slik at han mener digital literacy
har samme betydning, og han peker på at ”vår forståelse av digital kompetanse
må knyttes til et bredt anlagt literacy-begrep” (Dons,
2006, s. 69)
Dons viser ved flere anledninger til Freire og sier at ”grunnleggende sett er altså
literacy knyttet til menneskeverd, idet literacy nettopp handler om mulighet
til å forstå, ytre seg og bli sett, hørt og besvart.” (Dons,
2006, s. 61)
Jeg mener det er i dette perspektivet, vi i skolen må se alt arbeidet vårt. Han
trekker fram lærerrollen, og peker spesielt på ”Teacher as design consultant (Larson & Marsh 2005:73)" (Dons, 2006, s. 69), der læreren må
bygge opp under elevens uttrykk (nye literacies) og samtidig medvirke til elevenes læring ved å tilføre
etablert kunnskap. Da tenker jeg at i vår digitale tid, får en faglig trygg lærer like stor betydning som tidligere.
Myndighetene er vel på rett vei, også med dette perspektivet som bakgrunn, når
det kreves økt faglig kompetanse for undervisning på mellom og ungdomstrinnet.
Jeg lurer på
om noe av tregheten blant en del lærere når det gjelder å ta ibruk IKT, har
sammenheng med frykt for at den etablerte lærerrollen, den faglig sterke
formidleren, blir skjøvet til side. Jeg forstår som sagt Dons slik at han mener den tradisjonelle
læreren er like viktig som før, men den tradisjonelle lærerrollen er ikke tilstrekkelig
i vår hyperkomplekse tid. (Qvortrup, 2001)
Klarer ikke å dy meg, må bare avslutte med dette sitatet av Charles
Darwin: ” It is not the strongest of the
species that survives, nor the most intelligent, but the most responsive to
change” (Tilset,
2006)
Kilder:
Dons,
C. F. (2006, 1). Digital kompetanse som literacy? Digital kompetanse, Nordic
Journal of Digital Literacy , ss. 58-73.
Qvortrup, L.
(2001). Informasjonasamfundet: Det hyperkomplekse samfund. I H. o. Brå, Nett@mfunn
(ss. 74-93). Oslo: Universitetsforlaget.
Tilset, H. D.
(2006). Digital hverdag 2006, del 1 og 2
Om den digitale utvikling, noen konsekvenser og litt om hva det betyr for
skolen. www.ntnu.no/multimedie . NTNU samfunnsforskning.
Jeg har akkurat lest den samme artikkelen med stor interesse. Du trekker fram gode vinklinger, Berit!
SvarSlettLærerrollen blir særdeles viktig i et bilde slik det presenteres her. Jeg tror det er viktig som Buckingham (2003) sier at man må legge opp til praktisk mediebruk med utgangspunkt i elevenes hverdagserfaringer. Elevene må læres til å bli aktive, kritiske deltakere. Dette krever lærere med faglig god innsikt, samtidig som man må forholde seg til at det er elever som kan mer på enkelte områder. Her må man tørre å legge opp til læring begge veier. Sitatet ”grunnleggende sett er altså literacy knyttet til menneskeverd, idet literacy nettopp handler om mulighet til å forstå, ytre seg og bli sett, hørt og besvart.” (Dons, 2006, s. 61) beskriver i grunnen meget godt viktigheten av den jobben vi gjør.
Det er en deilig oppsummering du kommer med: "Klarer ikke å dy meg, må bare avslutte med dette sitatet av Charles Darwin: ” It is not the strongest of the species that survives, nor the most intelligent, but the most responsive to change” (Tilset, 2006)" (Berits blogg, En rød tråd, ell......, 2011). Den sier vel det meste om "teacherosaurus rex" og foranding. Og, som også Odd Arnold understreker, syns jeg du peker på et vesentlig poeng når du trekker ut sitatet "grunnleggende sett er altså literacy knyttet til menneskeverd, idet literacy nettopp handler om mulighet til å forstå, ytre seg og bli sett, hørt og besvart.” (Dons, 2006, s. 61) og at vi bør ha det med som bakteppe for alt skolen bedriver. Det kan nok være en utfordring å være "”Teacher as design consultant (Larson & Marsh 2005:73)" (Dons, 2006, s. 69), der læreren må bygge opp under elevens uttrykk (nye literacies) og samtidig medvirke til elevenes læring ved å tilføre etablert kunnskap" om en ikke følger nøye med i teknologiutviklingen og har en sterk faglighet.
SvarSlettER mest fristet til å si Amen! - kort og godt - til både innlegg og kommentarer. Men så var det lærernes frykt for sin egen "nødvendighet". jeg er ikke i tvil om at behovet for faglig dyktige, medmenneskelig kompetente, relasjonsdyktige lærere øker med teknologiseringa av skolen. Dette er kompetanser som er uendelig mye viktigere enn all verdens tasteferdigheter. Og da må vi kanskje starte med de meste "fryktsomme" hvor de er. Vi skal ta deres frykt og motstand på alvor og understreke at det de kan og behersker er mye mer og mye viktigere enn det nye de trenger å lære.
SvarSlettHei, Berit!
SvarSlettJeg blir fristet til å stille spørsmål om lærerne og lederne er en bremsekloss i utviklingen av elevenes digitale kompetanse. Har vi rett og slett ikke en vid nok forståelse til å se digitale kunnskaper som en del av det sosiale og samfunnsmessige nettverket? Ser vi kun på digital kompetanse som en pedagogisk utfordring, og ikke i utviklingen av det hele mennesket?
Lærerens autoritet blir satt på prøve, og som Berit skriver, den sterke formidleren blir skjøvet til side. Dette er en kjempeutfordring for mange lærere som er vant til å være elevene kunnskapsmessige overlegne. Ved integrering av digitale verktøy får de områder hvor elevene er mere kunnskapsrike enn dem. Da kan det være fristende for enkelte lærere og ikke ta de i bruk.
"Ser vi kun på digital kompetanse som en pedagogisk utfordring, og ikke i utviklingen av det hele mennesket?" Viktig spørsmål Frank, jo mer jeg tenker på dette jo vanskeligere synes jeg det er. Snakket med en kollega om dette i dag og hun sa at den generasjonen som er barn og unge nå, er utsatt for et gedigent eksperiment med tanke på hvor stor plass "det digitale" har i livene deres og de konsekvenser det har.
SvarSlett