Ledelse og sånt.......

Nils Ole Nilsen og Engelien, Johannessen og Nore skriver om TPCK- modellen som er utviklet av Mishra og Koehler (2006), oversatt til norsk blir TPCK,  "Fagdidaktisk teknologi – kompetanse" (Nilsen, 2010 s. 110)

|

TPCK-modellen viser til at både, teknologikunnskap, pedagogisk kunnskap og fagkunnskap er nødvendige bestanddeler ved innføringen av IKT i skolen. I skjæringspunktet mellom de ulike kompetansene, finner vi TPACK som er ”Total PacKage "(Engelien, Johannesen, & Nore, 2011, s. 214) Modellen brukes for å synliggjøre den brede kompetansen, spesielt ledere som er ansvarlig for innføringen av IKT, bør ha. Vi kan se på TPACK- modellen som redskap for å forstå og utvikle forholdet mellom fag, pedagogikk og teknologi. Den nevnte litteraturen nevner også Melissa Piersons studie fra 2000, som viser at lærere som lykkes med å integrere teknologi i undervisningen, operasjonaliserte kunnskap fra tre baser, fag, pedagogikk og teknologi. (Engelien, Johannesen, & Nore, 2011, s. 214)

Nils Ole Nilsen viser til at også Kommunenes Sentralforbund (KS) bruker modellen. Han sier: ”TPACK modellen er brukt av KS for å synliggjøre den komplekse kompetanse  som lærere og skoleledere trenger å utvikle” (min understreking) (Nilsen, 2010, s. 110)

Engelien, Johannessen og Nore er opptatt av skolens samlede TPACK og skriver om betydningen av kollektive læringskulturer. De skriver blant annet: 

Lærere og skoleledere opplever mange, raske og skiftende krav til kompetanse, der nettopp IKT framstår som den mest dynamiske av alle. Det er derfor behov for å etablere kollektive læringskulturer som trekker veksler på den samlede kunnskapen i skolens omgivelser og ikke bare på enkeltlæreres individuelle fagdidaktiske IKT-kompetanse. (Argyris og Schön 1978, Senge 2000, 2006) Det blir ledelsen ansvar å tilrettelegge for slike kulturer.” (Engelien, Johannesen, & Nore, 2011, s. 224)

Jeg tenker at å tilrettelegge for dobbelkretslæring framfor enkelkretslæring, (Argyris og Schön 1978) er en utfordring som gjelder alle skolens utviklingsoppgaver, IKT, læreplanutvikling, vurdering, teamarbeid osv. Med TPACK-modellen og kollektive læringskultuerer i bakhodet, kom jeg til å tenke på de fire R`er, som vi ble kjent med gjennom Nils Gjermund Næss, forrige studieår. Næss snakket om utvikling av en Raus, Robust, Redelig og Reflekterende kultur. (Karseth, B. m.fl. (2004) (Næss, 2011)
  

I en raus kultur verdsettes mangfoldet, det er flere veier til Rom og det er lov og eksperimentere. Sett i IKT perspektivet kan det bety, at det er akseptabelt med ulik tempo, men "alle skal med", som Jens ville sagt. I en robust kultur er det lov å feile, sette spørsmålstegn ved vedtatte sannheter og motstand håndteres positivt. ”Istedenfor å fordele skyld, settes søkelyset på hvordan man kan lære av feil.” (Næss, 2011) Når det gjelder innføringen av IKT, har vi kanskje ikke diskutert barrierene grundig nok. Mange vindmøller er bygget, men kanskje har mange også fått ”være i fred” bak vindskjermene? I en redelig kultur følges de etiske og demokratiske spillereglene, spesielt med tanke på internettet og sosiale medier må vi  kontinuerlig ha dette perspektivet i søkelyset. I en reflekterende kultur foregår refleksjon over egen praksis sammen med andre, det har avgjørende betydning med tanke på de kollektive læringsprosesser Engelien, Johannesen og Nore er opptatt av. Det handler om å vise fram ”vindmølleprosjektene” men også åpent og fordomsfritt reflektere over det vi ikke mestrer like godt. Jeg tenker at da synliggjør vi skolens samlede TPACK. På kurs i skolevandring i dag, siterte kursholder Torill Scharning Lund, Knut Roald som sier at "overgangen fra erfaringsdeling til kunnskap, innsikt og ny handling er utfordrende", så sant som det er sagt. Jeg har i en tidligere blogg vært inne på DWR og aksjonslæring, og mener det kan være metoder for å møte denne utfordringen. (Erstad og Hauge, 2011, s.38) 


Jeg har opplevd det som nyttig å reflektere over de fire R`er i samband med lederskap og IKT. Helt til slutt vil jeg trekke fram et bilde fra Nils Gjermund Ness, her kommer mangfoldet og kompleksiteten i ledelsens utfordringer godt fram.  

”Framtida banker hardt på”

Litteratur:

Engelien, K., Johannesen, M., & Nore, H. (2011). Læringslandskap i endring - en utfordring for skoleutvikling. I O. Erstad, & T. E. Hauge (red.), Skoleutvikling og digitale medier - kompleksitet, mangfold og ekspansiv læring. (ss. 211-226). Oslo: Gyldendal akademisk.

Erstad og Hauge (red.). (2011). Skoleutvikling og digitale medier - kompleksitet, mangfold og ekspansiv læring. Oslo: Gyldendal akademisk.

Halvorsen, K. A. (2009). IKT i skolen. Ny teknologi - nye lederutfordringer. I E. j. Roy Asle Andreassen, Skoleledelse Betingelser for læring og ledelse i skolen (ss. 71-81). Trondheim : Tapir akademisk.

Nilsen, N. O. (2010). Rektors ledelseskompetanse - hva skal til for å utvikle en digital kompetent skole? I R. A. Andreassen, E. J. Irgens, & E. M. Skaalvik (red.), Kompetent skoeledelse (ss. 107-121). Trondheim: Tapir akademisk forlag.