I Trondheim kommune bruker vil læringsplattformen I`ts
learning. Der et det opprettet en pedagogisk IKT debatt, alle lærere i
kommunen er invitert til å starte og delta i slike debatter. I begynnelsen av juni i år (antakelig litt
uheldig tidspunkt, rett før ferien) ble følgende lagt ut av
systemadministrator:
Facebook i skolehverdagen. Flere har uttrykt, i ulike sammenhenger, behov for å stenge spesifikke
nettsteder for elevene i Trondheim kommune. Trondheim kommune har et webfilter
som skal automatisk blokkere de mest uønskede nettstedene, basert på kriterier
som pornografisk innhold, nazisme, rasisme og lignende. Når det gjelder
Facebook er dette fullt lovlig, men dette nettstedet kan være et forstyrrende
element i undervisningen for mange lærere og elever. Rådmannen ønsker å innhente argumenter for og i mot å blokkere et slikt
nettsted.
I slutten av september la jeg ut følgende svar: Min umiddelbare tanke ifht.
problemstillingen, er at vi heller enn forbudslinja, må utnytte Facebook og
andre Web 2.0 muligheter i undervisningen. Det er krevende, men etter mitt syn
helt nødvendig med tanke på opplæringen i det 21.århundre. I situasjoner
der vi vil begrense bruk av Facebook og andre sosiale medier, er det andre
virkemidler enn forbud som bør tas i bruk.
Sosiale medier er en
del av barn og unges livsverden. Gjennom en uformell undersøkelse blant 7.trinns
elevene på min skole, ble det tydeliggjort, de er aktive brukere av sosiale
medier. Mange er også på Facebook, selv om de er under aldersgrensen på 13. år.
”Undersøkelsen” førte til samtale med noen av elevene, der vi var innom mange
aspekter, bla. nettmobbing. Flere hevder
at Facebook ikke er ”verre” enn andre medier som ikke har aldersgrense, noen
synes det er urettferdig at de ikke får lov, og foreldre signaliserer til lærere
at de føler et press om å gi ungene lov selv om de er under aldersgrensen.
Enten de er på Facebook eller ikke, så påvirker det livene deres.
Det var interessant
å høre den fantastiske trompetisten Tine Thing Helseth på ni-timen i dag. Hun
sier noe slikt som at: ”det er en del av mitt liv å drive med sosiale medier, Youtube,
blogg, Facebook og Twitter.” Hun er født i 1987 og er altså pr. definisjon ikke
blant de ”digital natives” , (født etter 1990) (Tilset, 2006) men sosiale medier har
stor plass i hennes liv. Min uformelle undersøkelse understreker også at det
har like stor betydning for de som er atskillig yngre og absolutt blant ”de innfødte”.
Tilbake til
spørsmålet, skal vi blokkere for Facebook? Jeg har allerede
svart, nei. Spørsmålet er hvordan vi skal møte de utfordringene Facebook og
andre sosiale medier fører med seg i skolehverdagen. Jeg er som oftest imot
forbud, det trigger som regel bare elevens kreativitet i forhold til å omgå
forbudet. Jeg synes jeg ser mange paralleller til Hoff og Halvorsen sin
artikkel ”Mye står på spill”, der peker de på følgende strategi: ” Klare og omforente
regler for spillingens omfang, tid og sted må utvikles i en dialog der alle
stemmer blir hørt.” (Hoff & Halvorsen, 2011, s. 10) Dette tenker jeg
også er et godt råd i samband med bruk av sosiale medier i skolehverdagen.
Først og fremst må
Facebook og andre sosiale medier brukes til læring i skolen. (Facebook kan da
ikke benyttes i barneskolen pga. aldersgrensen) Jeg synes jeg finner god
argumentasjon, nærmest begrunnelsen for mitt nei på spørsmålet om å blokkere
Facebook i teksten ” Nye kontekster for læring” (Hauge, Lund, & Vestøl, 2007) . Der sies det blant
annet om digitale nettverk: ”Å mestre slike kommunikasjonsformer inngår også i
en samtids og framtidsrettet alfabetisme”, (Hauge, Lund, & Vestøl, 2007, s. 30) (literacy). De peker
også på at det er skolen oppgave å utvikle brukskulturer i forhold til IKT.
Til
slutt vil jeg trekke fram dannelsesperspektivet som Leif Martin Hokstad var
inne på i sin forelesning på NTNU 14. september i år. Hvis jeg husker rett, så sa han
noe slikt som at dannelses perspektivet mangler ofte for mange unge i
deres bruk av nettet. Jeg tenker at
Facebook og andre sosiale medier kan brukes i utvikling av dannelsesdimensjonen
for elevene, da kan Facebook rett og
slett være et dannelsesprosjekt.
Kilder:
Hauge, Lund, & Vestøl.
(2007). Nye kontekster for læring. I Hauge, Lund, & Vestøl, Undervisning
i endring. IKT, aktivitet, design (ss. 25-32). Oslo: Abstrakt forlag.
Hoff, S., & Halvorsen, K. A. (2011). Mye står på
spill - kan man lære noe av dataspill. 1-10.
It`s Learning, Trondheim kommune. (u.d.). Hentet 09 23, 2011 fra
https://www.itslearning.com/Main.aspx?CourseID=8042
Tilset, H. D. (2006). Digital hverdag 2006, del 1 og
2 Om den digitale utvikling, noen konsekvenser og litt om hva det betyr for
skolen. www.ntnu.no/multimedie . NTNU samfunnsforskning.
Hei Berit
SvarSlettJeg synes du stadig har "knakende gode" innlegg til glede, hjelp og refleksjon for meg! Har lest om psykologiske barrierer innenfor innføring av IKT i dag. Du setter ord på det som jeg satt og kretsa rundt i mitt hode når det gjelder utfordringer rundt td facebook og "frislipp" av nettbruk i skoletida. Slik jeg ser det, er det en krevende øvelse å åpne opp for dette, samtidig så vil vi aldri lykkes i å komme dit at IKT blir et "integrert verktøy for innovasjon og kvalitetsutvikling på alle nivå i utdanningssystemet" som Program for digital kompetanse" fra Udir sier noe om, uten at vi er åpne og bruker dette SAMMEN med elevene i utviklingen av vår IkT-skole og verdiplattform. Vi må se på teknologien som en mulighet og ikke en trussel. "En konsekvens er å nettopp iverksette nødløsninger som å forby mobiltelefoner og stenge internettsider og chattekanaler.", Andreassen, Irgens og Skaalvik s.73. Dennne påstanden synes jeg er med på på å understreke ditt synspunkt.
Takk for at du delte refleksjonene dine runt dette temaet Berit! Det har satt igang gode prosesser i mitt hode, som jeg vet blir nyttige for meg framover. Ha en god søndag:)
Er så enig, Berit. Vi er ikke på rett vei om vi bare sier nei og legger oss på forbudslinja. Og elevene finner ALLTID muligheter for å omgå diverse forbud.
SvarSlettUtfordringa blir jo hvordan dette skal brukes inn i undervisninga, sånn at vår oppgave nr 1 -læring for elevene, blir ivaretatt på beste måte. Her føler jeg meg på litt gyngende grunn rent profesjonelt, da jeg kun har vært i barneskolen. Og FB-grensa er som skrevet 13 år. Og selv om mange av våre elever har en FB-profil så blir det ikke rett av oss som skole å legge opp til noe de ikke er gamle nok til. Den erfaringen jeg har med dette er som mor, og jeg ser jo at FB brukes i skoletida, både på PC og mobil...
For øvrig var det veldig ålreite forelesninger av Tilset, anbefales virkelig for dem som ikke har fått det med seg ennå.
Det er noen dilemmaer her, som kommer godt fram både i hovedinnlegg og kommentarer:
SvarSlettHvordan kan vi (ut)danne elever for ei digitalisert framtid uten å gjøre denne teknologien i all sitt mangfold til en integrert del av skolehverdagen, både for lærere og elever? Hvordan kan vi lære elevene å bruke disse teknologiene med forstand og medmenneskelighet ved å stenge dem ute fra dem i skoletida?
På den andre sida: skal skolen ta i bruk, eller åpne for bruk av et verktøy som elevene egentlig ikke har lov til å bruke? Hvordan går det da med dannelsesprosjektet? (Eller er det aldersgrensa som er ute av takt med tida?) Her er det i alle fall flere spørsmål enn svar.
Nei, som både Ann Oline og jeg sier, vi kan ikke legge opp til å bruke FB i barneskolen når aldersgrensa er 13 år. Men jeg synes du stiller et interessant spørsmål, om aldersgrensa er ute av takt med tida? Svaret mine elever ga på det, var et ubetinget ja. På FB opererer man bla. med reelle navn, i endel andre sosiale medier er fiktive navn helt ok og nærmest poenget. Det kan jukses med navn også på FB, men etter min mening er FB-kulturen preget av virkelige folk.
SvarSlettBerit. Jeg synes du skriver meget godt, og du er forbilledlig i din bruk av litteratur. Du har også gode refleksjoner rundt bruk av Facebook. I barneskolen kan det selvsagt ikke tillates så lenge aldersgrensen er 13 år. Lenger opp i klassene er jeg enig i at Facebook bør tillates. Du skrev i en kommentar tidligere om bruk av mobil som et dannelsesprosjekt, noe jeg mener også bør gjøres med Facebook. Man bør komme bort fra det å løse slike utfordringer med forbud. Et paradoks i forhold til bruk av IKT på skolen min er at mange av lærerne som kvier seg for å ta i bruk digitale verktøy selv er aktive Facebookbrukere. Disse er også aktive i forbudslinjen mot mobilbruk. Vi har en vei å gå.
SvarSlettNår det gjelder at Facebook-kulturen er preget av virkelige folk tror jeg også dette er i endring. Med bortfall av anonyme kommentarfelt i aviser ser man at det stadig dukker opp flere anonyme profiler på Facebook. Slik får man en offisiell side, og en anonym hvorman kan skrive det man ønsker. I et slik perspektiv tror jeg det er viktig å arbeide med holdninger med elevene.
FB må ikke blokkeres!
SvarSlettJeg må,som du påpeker, si meg enig i at aldersgrensa på FB er avleggs. Jeg får stadig venneforespørsel fra elever på min skole og gjerne fra elever helt ned på 3.trinn. Og det er langt i fra sikkert at jeg er blant de øverste på venne-ønskelista, så mye tyder på at elevene er aktive brukere helt ned i «småskolen». Er det positivt, eller negativt?
Det øker i alle fall elevenes digitale kompetanse. De blir i stand til å kommunisere osv. Du sier at elevene i din uformelle undersøkelse kom innom flere aspekter ved bruken, bl. annet nettmobbing, men den skjer like gjerne på andre arenaer og har lite med aldersgrense å gjøre.
Kanskje er det til og med slik at mobbing heller skjer på nett-arenaer der voksne sjelden er. De fleste «barne-nettsamfunn» har chatte- og meldingsfunksjon og for egen del har jeg aldri vært inne på min datters «go supermodel-» eller «moviestar-»profil og vet følgelig minimalt om hva som foregår der. Kanskje kan vi som skole, i stedet for å bygge vindskjerm, la oss inspirere av elevenes FB-bruk og heller lage vindmøller. Kanskje vi kan lære noe og gjøre den digitale læringsplattformen vår mer attraktiv, f.eks med bruk av grupper og statusoppdateringer. Kanskje kunne vi lansert spill og ulike tester der elevene får umiddelbar respons som viser elevenes ståsted. Det er sikkert mange skoler som gjør slike ting og de har nok en flittigere brukt læringsplattform enn det vi har. Jeg er også udelt enig i at du «finner god argumentasjon, nærmest begrunnelsen for ditt nei på spørsmålet om å blokkere Facebook i teksten ” Nye kontekster for læring” (Hauge, Lund, & Vestøl, 2007). Der sies det blant annet om digitale nettverk: ”Å mestre slike kommunikasjonsformer inngår også i en samtids og framtidsrettet alfabetisme”, (Hauge, Lund, & Vestøl, 2007, s. 30)(literacy). De peker også på at det er skolen oppgave å utvikle brukskulturer i forhold til IKT».