tirsdag 8. november 2011

...her kommer fortsettelsen.


Her kommer altså fortsettelsen som jeg bebudet i forrige blogg.  De elevene jeg prøvde EtherPad sammen med, er de av elevene på min skole som har mest erfaring med digitale verktøy i skoletida. Det er aktive brukere av LMS, i sommerferien i år brukte de bloggverktøyet i It`s learning til å dele ferieopplevelser med hverandre og lærerne på trinnet, de skrev innlegg og la ut bilder. Da de prøvde EtherPad første gang ble elevene svært opptatt av chatte-funksjonen i verktøyet, den ble flittig brukt og ble nok preger av kommentarer som kult, gøy, osv. Det ga oss likevel anledning til å snakke om hvordan de kan bruke chatte-funksjonen til å drøfte det faglige, det de skal skrive om sammen. Jeg ser denne chatten som en meta-funksjon i verktøyet, og den kan brukes som et virkemiddel slik at elevene får trent på meta-perspektivet. Det er etter mitt syn vesentlig i opplæringen.
Å sette arbeidet vårt i et meta-perspektiv, er noe vi ledere og lærere også må gjøre jevnlig. Jeg hørte dette nylig omtalt som ”å sette seg på et glass tak og se ned på seg selv”. Her vil jeg vise til en tidligere blogg, der jeg blant annet var inne på en Reflekterende kultur, å skape en slik kultur er et lederansvar.

Kjell Atle Halvorsen har et avsnitt i artikkelen ”IKT og skolen – en skisse til aktivitetsteoretisk analyse” som handler om digital kompetanse vs ferdigheter i bruk av digitale verktøy. Han peker på at det har vært en endring i fokus. Fra Stortingsmelding 30 Kultur for læring, der digital kompetanse blir framhevet som mye mer enn å kunne bruke digitale verktøy, til LK2006 der bruk av digitale verktøy er innført som en grunnleggende ferdighet på lik linje med lesing, skriving muntlige ferdigheter og regning. Noen mener det er en redusering av betydningen av digital kompetanse og noen mener det er en statusheving for digitale ferdigheter. Jeg har tenkt på dette i lys av min lille utprøving av EtherPad, og tenker at å beherske digitale verktøy, er en forutsetning på veien mot digital kompetanse slik det beskrives i nevnte stortingsmelding:

Digital kompetanse er summen av enkle IKT-ferdigheter, som det å lese, skrive og regne, og mer avanserte ferdigheter som sikrer en kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy og medier. IKT-ferdigheter omfatter det å ta i bruk programvare, søke, lokalisere, omforme og kontrollere informasjon fra ulike digitale kilder, mens den kritiske og kreative evnen også fordrer evnen til evaluering, kilde kritikk, fortolkning og analyse av digitale sjangrer og medieformer. Totalt sett kan digital kompetanse dermed betraktes som en meget sammensatt kompetanse. (Halvorsen, 2007, s. 5) (St.meld. nr.30 Kultur for læring, 2003-2004)

”De reglene som ligger til grunn for skolens praksis, må endres slik at skolen som institusjon og lærerne som dens utøvere tvinges til å forholde seg til en ny teknologivirkelighet ” (Halvorsen, 2007, s. 8) Det store spørsmålet er igjen, hvordan ”tvinger” vi lærerne til dette?  Å tvinge i denne sammenheng, er vel det samme som å lede? 
"Skolen trenger kompetente og tydelige skoleledere med positive holdninger for å kunne utvikle en lærende organisasjon..."    ( St.meld 19 Tid til læring 2009-2010)  "Føyelige ledere overlater i for stor grad ansvaret for opplæringen og er tilbakeholdne med å gå i dialog om hvordan opplæringen bør gjennomføres og forbedres..." (St.meld. nr. 30 Kultur for læring 2003-2004) Begge disse meldingene forteller hva som forventes av skolelederne, vi skal være tydelige med positive holdninger og ikke overlate det som skjer i klasserommet til lærerne alene. Jeg tror det siste ofte er realiteten innenfor IKT feltet og en av årsakene til at utviklingen går sakte. Jeg vil igjen trekke fram TPCK-modellen, som påpeker at både, teknologikunnskap, pedagogisk kunnskap og fagkunnskap er nødvendige bestanddeler ved innføringen av IKT i skolen, både ledere og lærere må inneha denne kompetansen. 

Flere av mine medstudenter har også vært inne på at utviklingen går sakte i sine blogger, Nils Petter reflekterer blant annet rundt det ”å skynde seg sakte”. Jeg tenker vi må huske at å beherske digitale verktøy for mange lærerne er grensesprengende sammenlignet med andre grunnleggende ferdigheter. Vi erfarer nå som praksisskole at dette er i endring, en nye generasjonen lærere er på vei inn i skolen. De tradisjonelle grunnleggende ferdigheter sitter i ryggmargen på de fleste av oss, og er resultat av en flere hundreårig tradisjon, mens IKT er ”helt nytt” sett i historiens lys. Derfor må vi akseptere at det tar tid, eller vi må som ledere være villige til å prioritere tid til dette arbeidet. De gode eksempler, eller vindmølle prosjektene, må fram i lyset. Vi kan modellere for de voksne på samme måte som jeg og læreren på 6. trinn gjorde overfor elevene.Vi kan bruke digitalt kompetente lærere som går direkte inn i andre læreres klasserom, og underviser elevene sammen med pedagogene som skal ”læres opp”. ( TPACK?)
Digitale Magnhild sin blogg fra 7.november forteller godt om hvordan de på hennes skole driver kompetanseutvikling på feltet, den anbefales.

Carl Fredrik Dons skriver om ledelsesteorier i en ”digital tid” og trekker fram det transformative og det distribuerte perspektivet på ledelse. Han sier at det transformative perspektivet er nært knyttet til lederadferd: ”det innebærer at organisasjonen transformeres med utgangspunkt i en verdiorientering som fører til at den som leder og de som blir ledet, påvirker hverandre når det gjelder motivasjon og moralsk handling. (Bass, 1995; Leithwood et. al., 1990,1996)” (Dons, 2009, s. 90) Ledelsen blir både gjennom ord og handling oversettere av de krav og forventninger som ligger i LK2006 med tilhørende Stortingsmeldinger. Når det gjelder distribuert ledelse sier Dons blant annet følgende: ” I et slikt perspektiv er poenget å se på ledelse som aktivitet og samhandling. Ledelse forstås her som en praksis som skapes i relasjonene mellom aktører, omgivelser og teknologi” (Dons, 2009, s. 91).                                                     

Jeg blir som Ole Brum når jeg leser dette, og sier ”Ja takk begge deler”. Dons konkluderer slik:

Der den digitale utviklingen berører grunnleggende verdier knyttet til dannelse, demokrati og literacy, kan vi forstå ledelse i et transformativt perspektiv. Samtidig ser det ut til at variasjonsrikdom når det gjelder digitale ferdigheter utløser en rekke ledelsesoppgaver som best kan forstås i et distribuert perspektiv. (Dons, 2009, s. 92)

Litteratur:


Dons, C. F. (2009). På veg mot digital kompetanse? Forsåelse av skoleledelse i en "digital tid". I E. J. Roy Asle Andreassen, Skoleledelse Betingelser for læring og ledelse i skolen (ss. 83-93). Trondheim: Tapir akademisk.

Halvorsen, K. A. (2007). IKT og skolen - en skisse til aktivitetsteoretiask analyse. I Haugaløkken, & Hoel, Gjennom ordene (ss. 1-18). Trondheim: Program for lærerutdanning, NTNU.

St.meld. 19 Tid til læring -oppfølging av Tidsbruksutvalgets rapport. (2009-2010). Hentet januar 28, 2011 fra Regjeringen.no: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2009-2010/Meld-St-19-20092010.html?id=608020

St.meld. nr.30 Kultur for læring. (2003-2004). Hentet februar 8, 2011 fra Regjeringen.no: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/20032004/stmeld-nr-030-2003-2004-.html?id=404433


6 kommentarer:

  1. Det er så fint å lese bloggen din, Berit, for du gir meg tankevekkende innspill! Denne gangen kom innspillet i form av en påminning om at mange av våre lærere er det faktisk grensesprengende for dem selv å lære seg digitale ferdigheter. En liten påminning om å se de menneskene man jobber med, tar til meg den.

    Jeg syns også du er veldig flink til å binde sammen teorien vår, og til å se sammenhenger. Og så er jeg så skjønt enig i at TPCK-modellen er sentral i dette emnet. Jeg likte veldig godt framstillingen til Nils Ole Nilsen, kap 6 i Kompetent skoleledelse, der han skriver om rektorrollen og ledelsesaspektet, både når det gjelder den administrative og den operative ledelsen. I tillegg var trappa med skolens digitale taksonomi veldig lettfattelig, samtidig som det er greit å få på trykk at vi må vandre både opp og ned i trappa, mange ganger.

    SvarSlett
  2. Liker den måten du trekker inn ulike tekster fra den anbefalte litteraturen på, Berit.

    Og så var det dette med "tvang". Først tenkte jeg "huff, dette var et dårlig valgt begrep av herr Halvorsen". Men nå er jeg ikke så sikker. Det er snakk om "organisasjonsmessig tvang": læreplaner som i prinsippet forutsetter bruk av teknologien i alle fag på alle nivå ER en slik form for "tvang". Læreplaner er forskrifter med lovs gyldighet. En enda mer effektiv regelendring ville det vært om vi innførte eksamensordninger som ga elevene fri adgang til nettet under eksamen. Det ville tvinge fram utvikling av andre oppgavetyper, som igjen ville "tvinge" fram en ny praksis i eksamensforberedelsene.

    Ellers har nok debatten omkring ferdigheter i bruk av digitale verktøy vs digital kompetanse stilnet litt. Og de fleste er mer opptatt av at tematikken har fått en sentral plass i norske læreplaner. Og vi var tidlig ute. Så får vi ta det derfra.

    SvarSlett
  3. Digger innleggene dine Berit! -Lette å lese, gode refleksjoner og så er du så flink til å dra inn riktig litteratur:) Enig med deg om dette med tvang, Kjell Atle. Tenker vel at skoleledelse i mange mange år har innebært "for lite tvang". Å stille krav til implementering av f.eksnye sentrale retningslinjer vitner jo nettopp om ansvarlig ledelse mer enn tvang. Min erfaring er at mange skoleledere er opptatt av "lærerens frihet" og at lærere flest ikke liker å bli bestemt over. I boka "Undervisning i endring" av Hauge, Lung og Vestøl, omtales skolens sterke tradisjon for å "nøytralisere" endringsimpulser (s.54) Ildsjeler som ønsker å ta i bruk nye muligheter på undervisningsfronten har til nå ofte endt opp som utbrent. Mange av oss har helt sikkert kjent på dette å bli stoppet/kvelt når man går på nye og utradisjonelle pedagogiske marker. Dagens ledere har et enormt arbeid i å erkjenne de institusjonelle begrensningene som har hevdet rett over inovativ praksis i alle tider. Med de krav og retningslinjer som foreligger dagens rektorer (tenker da spesielt på IKT som en grunnleggende ferdighet, K06) tror -og håper- jeg den manipulerende retorikk - eller herkseteknikk om du vil, ikke lenger får livets rett. Paradokset, der igjen, er tidsaspektet ved praksisendring hos mennesker. Professor i pedagogikk, Gordon Stobart, sa i et foredrag ang praksisendring at avlæring er tidsmessig fem ganger så krevende som innlæring!
    -In a hurry?

    SvarSlett
  4. Kanskje vi skulle prøve å bli en praksisskole? Kanskje det ville ført til nye rollemodeller, raskere endring og flere nye impulser?
    Dine blogginnlegg og kommentarer oppleves som verdifulle for meg. De har ofte flere "tanker i hodet" på en gang og binder alltid på relevant teori. Selv blir jeg fort revet med av enkle løsninger, og det er fint å ha deg der som holder seriøsiteten oppe. Du sier at du "tenker vi må huske at å beherske digitale verktøy for mange lærerne er grensesprengende sammenlignet med andre grunnleggende ferdigheter", et viktig perspektiv for ledere, men igjen, ferdighetene kommer ikke av seg selv og i alle fall ikke om man gjemmer seg. Som du påpeker "skal skoleledelsen være tydelige med positive holdninger og ikke overlate det som skjer i klasserommet til lærerne alene". Jeg er helt enig med deg i at lærerne alt for ofte blir stående igjen alene, med lukket dør og at det bidrar til at utviklingen går sakte. Du sier at "De gode eksempler, eller vindmølle prosjektene, må fram i lyset. Vi kan modellere for de voksne på samme måte som jeg og læreren på 6. trinn gjorde overfor elevene.Vi kan bruke digitalt kompetente lærere som går direkte inn i andre læreres klasserom, og underviser elevene sammen med pedagogene som skal ”læres opp”. ( TPACK?)". Dette er jeg veldig med på. Det vil føre med seg åpnere klasserom, mer deling (og stjeling) og flere kompetente lærere, ikke bare på sikt, men også umiddelbart samtidig som det medfører at faktoren "flaks og uflaks" blir mindre betydningsfull.

    SvarSlett
  5. Viser til det jeg skrev om meta-perspektivet. Har i dag vært inne på alle "padene" (dokumentene) og kort kommentert tekstene via chatte-funksjonen. Det blir artig å se om jeg får respons fra elevene på det.

    SvarSlett
  6. Det er imponerende å se den måten du binder sammen teori og praksis på. Jeg slutter meg selv til Nils Petter når det gjelder å se enkle løsninger på komplekse problem.
    Jeg var på seminaret "skolen i digital utvikling" 10. og 11. november. Der uttrykte Kjell Atle Halvorsen at han hadde tro på bruk av "mild tvang". Jeg ser på bruken av "mild tvang" fra en skoleleder som et tegn på at han har en klar strategi for utviklingen av sin egen skole. En utvikling som innebærer blant annet den femte grunleggende ferdighet.
    Du referer i denne sammenheng til st.melding nr 30 Kultur for læring 2003-2004 hvor det står at "Føyelige ledere overlater i for stor grad ansvaret for opplæringen og er tilbakeholdne med å gå i dialog om hvordan opplæringen bør gjennomføres og forbedres.." Sett ut i fra dette mener jeg at det ikke bør ses på som negativt å bruke "tvang" for å få gjennomført det man tror er viktig for utviklingen av skolen.

    SvarSlett