Har nettopp lest kap. 6 av Kjell Atle Halvorsen i ”Skoleledelse- Betingelser for læring og ledelse i skolen” og vil trekke fram noen perspektiv derfra. Kjell Atle Halvorsen viser til St. melding nr. 17 (2006-2007) Eit informasjonssamfunn for alle, der IKT beskrives ” som en forutsetning for en videreutvikling av et velferdssamfunn for alle” (min understreking). (Halvorsen, 2009, s. 71) Dette er store ord og jeg oppfatter dem som ganske overveldende. Tror ikke det er mange som i det daglige tenker over dette perspektivet. Betyr dette at videreutviklingen av velferdssamfunnet, står og faller på hvordan vi i skolen klarer å utvikle den digitale kompetansen hos elevene? Ja, jeg tror det langt på vei er riktig. Skolen har en formidabel oppgave i å sørge for at det ikke utvikles digitale skiller mellom elvene, de som er innafor og de som er utafor. Jeg tenker at denne utfordringen går helt ned til individnivå, det handler ikke bare om skiller mellom kommuner, skoler og klasserom.
Kjell Atle Halvorsen stiller et meget vesentlig spørsmål, når han sier ” Hvordan skal vi bruke teknologien slik at elevene utvikler den kompetanse de trenger for å leve gode liv i et samfunn som preges stadig sterkere av denne teknologien?” (Halvorsen, 2009, s. 79) Elevene skal leve gode liv i som ”digital natives” (Tilset, 2006) i et velferdssamfunn for alle. Da er det en utfordring å utnytte det potesialet som ligger i den hverdagskompetansen elevene har. Dons og Toldnes sier det slik ”Vi mottar elever som, i stedet for å mangle erfaringer som vi kan erstatte, kommer til skolen med mengder av erfaring. Erfaringer med digitale medier som vi i skolen ikke har beredskap for å utnytte i vår tilrettelegging for læring bygd på slike erfaringer” (Dons, 2009, s. 87)
Kjell Atle Halvorsen påpeker at ny undervisnings og læringspraksis må utvikles og spør, ”Hvordan kan skolen utvikle praksis som vektlegge”21st. century skills” (SITES 2006, 2008) som kommunikasjonsevne, kreativitet, egenproduksjon i motsetning til informasjonstilegnelse og reproduksjon?” (Halvorsen, 2009, s. 72) Jeg tenker at felles refleksjon i kollegiet rundt læringssyn, blir vesentlig i denne sammenheng. I videopresentasjonen ”Læringsteorier, læring og IKT”, snakker May Britt Postholm om læringssyn. Hun viser blant annet hvordan ulike læringssyn på forskjellig vis kan støttes av IKT. Hennes betraktninger rundt det konstruktivistiske læringssyn/perspektiv, der motivasjon er knyttet til samarbeid og deltakelse i et praksisfelleskap, og der kunnskap konstrueres i sosiale sammenhenger, blir sentralt sett opp imot problemstillingen til Halvorsen. Å ta i bruk de mulighetene som ligger i Web 2.0, blir slik jeg ser det, helt avgjørende.
De tre sitatene jeg har uthevet, understreker ledelsesutfordringer vi står ovenfor, Halvorsen sier det også slik ”Det er skoleledernes ansvar at skolene integrerer den nye teknologien i sin virksomhet på en måte som utnytter dens potensial, og at elevene utvikler den kompetansen de trenger for framtida” (min understreking) (Halvorsen, 2009, s. 72)
Intet mer og intet mindre, sier jeg…
Kilder:
Dons, C. F. (2009). På veg mot digital kompetanse? Forsåelse av skoleledelase i en "digital tid". I E. J. Roy Asle Andreassen, Skoleledelse Betingelser for læring og ledelse i skolen (ss. 83-93). Trondheim: Tapir akademisk.
Halvorsen, K. A. (2009). IKT i skolen. Ny teknologi - nye lederutfordringer. I E. j. Roy Asle Andreassen, Skoleledelse Betingelser for læring og ledelse i skolen (ss. 71-81). Trondheim : Tapir akademisk.
Postholm, M. B. (u.d.). Læringsteorier, læring og IKT. www.ntnu.no/multimedie . May Britt Postholm, PLU, NTNU.
Tilset, H. D. (2006). Digital hverdag 2006, del 1 og 2 Om den digitale utvikling, noen konsekvenser og litt om hva det betyr for skolen. www.ntnu.no/multimedie . NTNU samfunnsforskning.
Sliter med å få kommentert...etter råd prøver jeg nå om det går gjennom å bruke en annen nettleser
SvarSlettTror en av de største utfordringene er at for mange av lærerne ikke er kompetente nok eller vegrer seg for å ta i bruk de verktøyene vi har til rådighet. Mange har ikke bare bygget vindskjermer, men også gravd seg ned bak disse skjermene og håpet at ingen skulle se dem..
SvarSlettHer har vi en massiv utfordring i å sikre at alle lærerne får tilstrekkelig kompetanse og tar den i bruk i undervisningen.
I boka kompetent skoleledelse (2010) s.122 skriver Nils Ole Nilsen med utgangspunkt i TPACK-modellen at "En digital kompetent skole ser ut til å inneholde elementer av ledelseskompetanse, pedagogisk og praktisk kompetanse og teknologisk kompetanse."
Det er ingen tvil om at det er skoleleder som er hovedansvarlig for de resultatene som skolen oppnår. Rektor og de øvrige lederne bør etter min mening ut der opplæringen foregår, i klasserommet. Dette skaper et grunnlag for erfaringsutveksling mellom ledere og lærere, og i neste instans mellom lærerne.
Videre må ledelsen med rektor i spissen ha konkrete målsettinger som de setter ut i livet og følger opp. Jeg tror ikke skoleverket har lidd under en mangel på initiativ og prosjekter, men snarere en mangel på oppfølging av prosjektene.
Bare noen få tanker omkring det komplekse bildet..
Kan vanskelig si meg uenig med "Halvorsen" ...
SvarSlettEllers må jeg si at det er spennende å følge med å utlegningene deres på bloggene, og kommentarene. Og jeg ser fram til å få del i metarefleksjonene som dere skal gjøre om den læringen som skjer. Den kan drøftes i lys av ulike læringssyn, både kognitivistisk (reformulering og rekontekstualisering) og sosiokulturell (læring gjennom dialog og samhandling, læring som deltakelse).
Synes du har et godt og reflektert innlegg der Berit! Må innrømme at jeg har ikke tenkt på utfordingene rundt velferdssamfunnet i forhold til hva våre elever får med seg av IKT i skolehverdagen. Det er åpenbart at digitale ferdigheter skal være -og er- like viktig som de andre grunnleggende ferdighetene som K06 beskriver. Du gav meg en liten aha på hvor nødvendig en god og bevisst bruk av IKT med elevene er!
SvarSlettHei Berit.
SvarSlettJeg må åpne med å si at jeg beundrer deg og ditt pågangsmot og jeg sier meg enig i det Kristin sier om innlegget ditt. Jeg er enig og fasinert av spørsmålet: "Betyr dette at videreutviklingen av velferdssamfunnet, står og faller på hvordan vi i skolen klarer å utvikle den digitale kompetansen hos elevene?" og mener at svaret: "Ja, jeg tror det langt på vei er riktig", sier mye om skolens rolle og viktighet i velferdsamfunnet. I tillegg til å være fasinerende er det ganske skremmende. Det er et stort ansvar å ha hvilende på skolens skuldre. Sett i lys av disse "påstandene" er det litt snodig at det ikke drives mer massiv kursing og hyppigere nettverksmøter osv på skolene rundt i landet for ikke å snakke om i de enkelte skoler og klasserom. Satsningen på etter- og videreutdanning må etter min mening økes. Som Frank sier er det nok enkelte som har gravd seg ned under vindskjermene i håp om å ikke bli oppdaget, men da må de graves opp igjen og ledes i retning av økt kompetanse og fortrolighet med den nye teknologien. I tillegg til kompetanse og kunnskap finnes et annet dilemma: skolenes tilgang til ny teknologi. For å unngå å skape "A-lag" og "B-lag" av kommuner, skoler, lærere og kanskje først og fremst elever må tilgangen være god, både på utstyr og hjelp.
Du skriver: "Skolen har en formidabel oppgave i å sørge for at det ikke utvikles digitale skiller mellom elvene, de som er innafor og de som er utafor." Dette er en meget stor oppgave. Enhetsskolen skal sikre alle lik opplæring og gi alle like muligheter. Utviklingen innen IKT går så fort at mange sliter med å henge med. Her skapes fort et skille mellom de som følger utviklingen, bygger vindmøller, og de som ikke klarer å følge med. Det er i for stor grad opp til hver enkelt lærer eller skoleleder, dessverre. Jeg tror det må gjøres et skikkelig arbeid på systemnivå over skolenivå i dette arbeidet. Jeg er enig med Nils Petter som ønsker å øke satsing på etter- og videreutdanning. I tillegg tror jeg på læring i nettverk, som i lærende nettverk. Man må legge opp til erfaringsutveksling og deling mellom lærerne. Når du skriver det du gjør, at vi skal legge til rette for å gi elevene muligheter for på leve det gode liv, er det viktig at dette gjøres på en ordentlig måte. Elevene må ikke ha flaks eller uflaks når det gjelder hvem som skal gi denne opplæringen.
SvarSlett