Når jeg først er i gang, her kommer en blogg til, kanskje litt på siden, men jeg tenker at temaet er relevant.
Mandag 26. september hørte jeg et intervju på Dagsnytt 18, med Sylfest Lomheim som nå kommer med boka ”Tale er gull”. Lomheim er bekymret for det talte språket sine vilkår i den digitale tid, der vi tekster, twitrer, osv. Han framhever det muntlige språket som den viktigste og sterkeste kommunikasjonsformen mellom mennesker. Programleder Anne Grossvold påpeker at Lomheims påstand støttes av Sherry Turtle (amerikansk forsker) som sier ”enhver endring av kommunikasjonsteknologien endrer også mennesker” Lomheim sier at ”vi risikerer at til slutt er det teknologien som styrer samværet mellom oss” Er dette bekymringsfullt, eller setter Lomheim opp vindskjerm i stedet for å bygge vindmøller?
Jeg tenker på den diskusjon som var framme i studiesamlingen på Dragvoll 12.-14. september. Der snakket vi om at nye teknologi, bruk av PC og internettet fører til utfordringer med tanke på juks og kopiering av andres arbeid. Dette fører igjen til økt behov for muntlighet i dokumentasjons og vurderingsarbeidet. Det tenker jeg vil glede Lomheim, eller?
Til slutt, hvis vi ser Lomheim sin bekymring opp mot farten på implementering av IKT i skolen, er det kanskje ikke så stor grunn til bekymring. Kan vi se skolen som en motpol som i stor grad ivaretar omfanget av ”det talte ord”?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar